TIBETANSK SPANIEL

LITT VIKTIG Å VITE OM RASEN.

 

Standarden som jeg har lagt ved er den siste som er laget for rasen og ble utgitt i 1995. Rasens karakteregenskaper og temperament er en viktig del av tibbens type. I standarden er tibben omtalt som en glad, selvsikker og meget intelligent hund som kan være reservert overfor fremmende. At den er reservert må ikke forveksles med nervøsitet, redsel, aggressivitet eller overdrevet mistenksomhet. En Tibetansk Spaniel med en eller flere av disse egenskapene vil, uansett hvor god den ellers måtte være, mangle en vesentlig del av typepreget.

På den andre siden vil en stresset hund som hele tiden logrer med halen, og ikke klare å stå rolig et sekund, småbjeffer uten grunn og viser overdrevet reaksjon på den minste lyd den hører eller ting den ser reagere utypisk for rasen. En Tibetansk Spaniel vil kunne være naturlig forsiktig og mistenksom. Det ligger ikke for den å løpe rett bort til fremmede og logre med halen.
Som den aristokrat den er kreves det en skikkelig instroduksjon.
Den ser på seg selv som en vokter av sin familie og territorium. Den vil varsle høylytt når noen kommer, men noen gneldrebikkje på alt og alle er den så absolutt ikke.

I Tibet blir Tibetansk Spaniel brukt som vakthund, der den vokter på klostermurene og sier ifra når fremmede nærmer seg. Om natten er tibbene sengevarmere for munkene.

En Tibetansk Spaniel vil kunne bruke tid på å bli kjent med fremmede, og det må foregå etter deres ønske og premisser. Mot dem den kjenner og sin familie er den meget hengiven. Det er her dens store personlighet og intelligens kommer best til uttrykk. En tibbe kan vise stor selvsikkerhet og livsglede når den er i det rette humøret.
Den lar seg på ingen måte bestikke til noe den selv ikke vil. Det er ikke uvanlig å se en tibbe vende hodet foraktelig bort fra en godbit gitt av en fremmed, mens den i neste øyeblikk henrykt kan spise den samme godbiten fra eierens hånd.
Men selv ikke eieren kan få en tibbe til å gjøre noe den absolutt ikke har lyst til, det nytter verken med godbit eller bestikkelser da. Den har meget god hukommelse og glemmer ikke så lett dersom den har fått en fiende eller en annen ubehagelig opplevelse. Det ligger ikke til den og tilgi.

En tibbe vil  kreve sitt fra sin eier eller venner. Først når den syns at vi er til å stole på vil den   vise sin store  personlighet, som kan utvikles i fellesskap.

 

HVORDAN GIR SÅ DETTE UTTRYKK I UTSTILLINGSRINGEN ?

Her er det av stor viktighet at valpen får mye miljøtrening sammen med både fremmede mennesker og dyr, slik at den ikke viser seg reservert. Dette kan lett bli forvekslet med redsel og nervøsitet .  Ikke alle dommerne er like inne på rasens særpreg, så vi kan komme bort i de som forventer at hunden skal komme logrende og glad frem til bedømmelsen.

Men, allikevel skal tibben som alle andre raser godta at dommeren går over den og kjenner på den med hendene, ser på bittet osv.

Selv om den finner seg i det er det ikke uvanlig at den med hele sin kroppsholdning gir uttrykk for at de ikke liker det. Det kan virke som tibben ser rett gjennom dommeren, og fester blikket på ting som er langt borte, dette for å avlede oppmerksomheten. Eller den vil bevare øyenkontakten med sin hendler og overse alle forsøk på blikkontakt med dommeren. Dommeren bør heller ikke bøye seg over hunden å kjenne på den mens den står på golvet eller bakken. Hvis dette skjer og tibben trekker seg, eller senker halen, bør den ikke trekkes i premiegrad eller plassering av den grunn. Om dommeren vil kontrollere detaljer på nytt, må hunden på bordet igjen. Vær oppmerksom på at i rasebeskrivelsen står det at tibben kan bære halen hengende når den står.  

Et særpreg hos disse kortsnutede hundene er at de “snorker”. Det finnes flere teorier om hva der årsaken. Det kan være for myke gane ( drøvelen som faller ned ), krampe i mellomgolvet, pelsstøv som irriterer slimhinnene i  luftveiene osv.

Dette er i allefall helt ufarlig, men hunden blir gjerne redd. Du kan hjelpe den med å komme over det dersom du kan få holdt for nesen slik at den ikke får trekke inn pusten.

Oppkast av litt gult skum trenger heller ikke være noe galt, men dersom dette skjer stadig vekk bør den sjekkes av veterinær.

 

HANNHUND ELLER TISPE.

Dette er et spørsmål vi ofte får. Begge deler har sine fordeler og ulemper. I de fleste hundebøker anbefaler de tispen som den mest tilgjengelige og hengivne. Hannhunder kan kreve mer av sin eier og vil være mer selvstendige.

Når det gjelder de tibetanske rasene kan forholdet være nesten motsatt. Hannhunden er mer demonstrativt hengiven, mer venn og knytter seg gjerne til hele familien. Mens tispen kan være veldig sjarmerende og “katteaktig” som helst knytter seg til den som er eieren.
Tispen løper fra en til to ganger i året, men det er tross alt overkommelig med de tre ukene det varer.

Hannhunden “løper” gjerne hele året dersom det er løpske tisper i nabolaget. Da kan de stikke av om de ellers ikke gjør det. De kan pipe og mase mer enn vanlig.
For ikke å gjemme de markerer gjerne både inne og ute om de er med på besøk til andre folk. Derfor må de passes på når de kommer i et fremmed hus.
Tispene kan vokte litt mer enn hannene. Med dette menes det ikke at den skal stå å bjeffe og gneldre til alle døgnets tider.
Tispen   er gjerne reservert mot fremmede, men la den selv  få  ta kontakt når den er moden til det. Ikke forveksle dette med usikkerhet for det er bare at den er for stolt til å løpe rett bort til alle som kommer. Jeg tror personlig at dette har noe med oppdrettet og gjøre, om de vokser opp i kennel eller hjemmemiljø.

De bør få leve på stuen sammen med eierne til levering, slik at de kan få omgåes både mennesker og dyr i alle fasonger og varianter. Det er en fordel og vaske litt mer og løpe mer i de ukene det varer enn å få en redd og sky hund.
Må de derimot leve adskilt fra det daglige livet i denne viktige tiden kan nok alt skremme dem. 

 

Å VÆRE HUNDEEIER.

Du skal nå bli eier av en ca. 8 ukers gammel Tibetansk Spaniel valp. Vi håper det er et veloverveid kjøp, og at både du og den øvrige familie har satt dere godt inn i hva dere har gitt dere i kast med.

Å være hundeeier er ikke noe 9 - 4 jobb------ og lufteturene tar ikke hensyn til vær og føreforhold.
Men det har du vel tenkt over FØR du kjøpte valpen. For spørsmålet er nå om du skal lykkes i å gjøre denne lille valpen til en lykkelig, harmonisk, tillitsfull og lydhør hund, slik at den blir til glede både for deg og alle andre den kommer i kontakt med.
Spørsmålet er ------ vil du lykkes som hundeeier?
For det er dessverre et faktum at i ni av ti tilfeller hvor du selv ser - eller får høre om - en eller annen “håpløs fillebikkje” som forsurer tilværelsen for et helt nabolag------ og avler “hundehatere” i massevis, er det HUNDEIEREN som har feilen------ene og alene.

 

FØR DU HENTER VALPEN,

Bør det være gjort en del forberedelser i hjemmet.  Matfat og vannkopp kjøpes inn.  Rustfritt stål er å foretrekke --- men selvsagt duger også andre ting. Ikke gå til innkjøp av dyr fin hundeseng. Valpen vil i de første månedene klø i tennene --- noe som har en tendens til å gå ut over sengen.

Der i mot vil vi heller anbefale dere å kjøpe en hundekasse, som valpen vennes gradvis til å ligge i. Når den blir vant til å ligge i kasse vil den føle denne som sitt hjem, selv på fremmed plass. Men, la ikke kassa bli et fengsel for  valpen.
Halsebånd bør kjøpes.  Dette første båndet bør være mykt og smalt, helst nylonbånd.


Egne leker bør den også få. Disse må den få lov å ha utover golvet. Akkurat som ungene har sine leker å leke med, får valpen sine, å disse må aldri takes fra dem med noe FY eller NEI selv om den måtte ødelegge dem.
Med valpen må det følge en  matliste, slik at du kan fortsette å fore  valpen på samme måte som oppdretteren har gjort. Valpen bør den første tiden få omtrent samme kost som den er vant med. Plutselig forandring med maten kan gi diare. Valpemaven er sensibel, og skal vennes til ny kost gradvis.
Ved levering får valpen 4 måltider dette kan du gi til den ikke spiser opp maten til vært måltid. De går gjerne ned til tre måltider omk. 3 månders alder. Siden får de 3 måltider til ca. 6 mnd. alder, deretter  gir jeg dem gjerne 2 måltider i døgnet syns det er best for maven.
Av tørrfor bruker vi nå  Royal Canin  puppy, etter 6 mnd. går vi over til en blanding av puppy og junior. For de som ikke får tak i det ,bruker det foret de får tak i. Men tørrforet må ikke inneholde over 27 % proteiner.

Morgenmat : tørrfor, elelr brødskive med leverpostei om den liker det.

Lunsj          : oppbløytet tørrfor ( ca. 1/2 dl ) blandet med 1 sps. boksmat  eller kjøttdeig

Middag       : kan du gi tørt tørrfor

Kvelds        : samme som lunsj men bland i eggeplomme et par ganger i uka.

Valpen må alltid ha tilgang på friskt vann.

Gi aldri valpen søtsaker det er skadelig. Dersom du vil være snill med den å gi den noe godbiter, bruk da ikke f.eks. Sjokolade for da er du ikke snill. Dette ødelegger tennene. Gi dem heller godbiter som er for hunder som tørket lever eller rett og slett et stykke grillet kylling, det er snadder. Husk en masse slikt tull mellom måltidene minker matlysten og gjør den vrien til å spise.

 

NÅR VALPEN HENTES

skal gjerne hele familien være med. Men, eventuelle barn skal være forberedt på at det ikke er noe nytt leketøy man drar for å hente. Det er en stor psykisk belastning for en liten valp å bli tatt bort   fra  moren og søsken og vante omgivelser--- og vi må bestrebe oss på at overgangen blir så rolig og “myk” som mulig.

 Om det på noen måte er mulig, bør man HENTE valpen. Det er da lurt å ta med et par håndklær og papirrull, for det er mye sannsynlig at valpen blir bilsyk.
Den bør, om den blir urolig og fortvilet, få trøst og trygghet på fanget til et familiemedlem. Er bilturen lang, må man ta pauser med jevne mellomrom slik at valpen kan få gå litt og lufte seg. Den bør få med eget teppe med kjent lukt i fra oppdretten, slik at ikke alt blir nytt for den.
Ikke fòr den under reisa. Er avstanden svært lang, bør man ty til flyfrakt--- det går raskere.
Å sende en liten valp i kasse kan være en psykisk belastning dersom den ikke er vant til å være i kasse.

Når valpen leveres skal det følge med veterinærattest ikke eldre enn 1 uke og stambok. Den skal ha gjennomgått min. 3-4  ormekurer og være ID-merket og fått sin første parvovaksine.
Med mine valper følger også en "startpakke" der valpen får med seg alt den trenger de første dagene i sitt nye hjem.
I startpakken har jeg  følgende: teppe, halsebånd, leiebånd, børste, leker, matkopp, forliste, tørr og våtfor + pluss info om foreldrene.

 

DEN FØRST DAGEN.

La valpen bli kjent med sitt nye hjem i ro og fred. Løp ikke etter den hele tiden for å se hva den gjør. Straff den ikke --- og hyl ikke opp om den gjør fra seg inne --- i allefall ikke den først dagen. Kast deg ikke over valpen om det ser ut som den skal gjøre noe heller --- det blir både du og valpen anspent av.
La valpen legge seg når den ønsker å sove. Når valpen sover, og det gjør den ofte den første tiden, SKAL INGEN FORSTYRRE DEN.
Er det barn i huset, må de STRAKS lære å respektere valpen.

                      Den skal sove i fred.

                      Den skal spise i fred.

                      Den skal IKKE lekes vilt og uhemmet med.

De første dagene må dere gjerne “dulle” litt ekstra med valpen, den trenger denne trøsten, men la ikke valpen bli leketøy for barna.
Valpen elsker at du går ned på dens nivå å legger deg på golvet å leker med den.
Gjør det ikke til en vane at du løfter den opp  både i tide og utide dette skaper en usikker pipervalp som blir redd alt. Den må venne seg til at livet kan være litt skremmende av og til uten å krabbe opp i armene på mor.
Er den umulig å gjør noe som ikke er tillatt prøver du først med et bestemt NEI, hjelper ikke dette, kan du gi den litt strammere ”koreks”.

Den første tiden bør valpen ikke sove alene. Den er vant til å ha en varm mor og mange søsken rundt seg. Ensomhet er en uhyggelig ting for en liten valp --- det KAN skade et ellers robust og godt gemytt. 
Den riktige soveplassen om natten for en liten valp er oftest i sengen til et familie- medlem.

 

DAGLIG STELL OG PLEIE.

Nybakte hundeeiere bør fra første stund venne valpen til at den skal kunne børstes og stelles.
Den skal lære fra første dag at den skal kunne stilles opp på et STØDIG bord med et FAST underlag over slik at valpen ikke sklir å blir redd. Den skal venne seg til at du steller pelsen ser på tenner ved å løfte på leppene først på ene siden så på andre siden,  ser i ørene og klipper klør.
Valpen MÅ IKKE FÅ HOPPE NED FRA BORDET, den skal løftes ned. Mens den står på bordet må den få mye ros og gjerne godbiter.
Mine valper er vant til å stå på bordet hver dag fra de er ca 5 uker gamle,  bli børstet og stelt med selv om de ikke akkurat liker det enda, men trening gjør mester. Etter hvert vil den bli vant til det og du får en hund som syns det er ok å bli stelt med. La dette bli en kosestund for dere begge hver dag. Men sett krav til den samtidig slik at den ikke får danse rundt på bordet for det blir slitsomt i det lange løp.

Pelsstellet på tibbevalpene er veldig enkelt. Jeg har det som vane å begynne å børste valpene daglig fra de er ca. 4 uker gamle. Jeg setter dem på bordet og børster dem med karde fra halen og fremover, dette gjør du rundt hele hunden. Du kan bruke litt balsamspray i pelsen når du børster den.
Følg med at det ikke blir floker bak ørene og under buksene. Behenget på ørene og buksene kan først grees med kam . Standarden anbefaler børste med naturbust som Mason Pearson, men som tidligere sagt bruker jeg bare karde på valpene, mine hunder har alltid fin pels.

Du trenger ikke bade valpen unntatt når det er nødvendig, når det lukter av den eller er skitten. De voksne bades når den skal stilles ut eller er skitten. Bading foregår på gummimatte i badekar der den dusjes med lunket vann. Av sjampo anbefaler jeg merket Dog Stuff Ekskusiv m/ urter for hund, ikke bruk balsam, bruk heller  balsamspray senere den fins i forskjellige  type.  Vær nøye med å få ut all såpen av pelsen. Skyll ikke i ørene og øynene.
Frotter den godt og  føn den tørr med hårføner, da blir den mer luftig i pelsen. Pass på at den ikke blir for varm og hold avstand fra pelsen.

 

STUEREN.

HUSK en ting som er viktig her, valpen vil ofte på do da de har lite kontroll over blære og tarm enda. Ikke alle oppdrettere har lært valpene til å gå ut ved levering. Da kreves det mere arbeid av den nye eieren.

                 Når den har sovet SKAL DEN STRAKS UT.

                Når den har spist  SKAL DEN STRAKS UT.

                Når den har lekt   SKAL DEN UT MED JEVNE MELLOMROM.

Begynner valpen å gå i ring eller leiter i kroker vil den ut. Skjer det et uhell inne så for all del ikke lag noe vesen av det, bare si NEI  og bær den ut, sett den på den plassen den pleier å gjøre fra seg.
Det er lurt å tørke tiss opp med dopapir å legge det på en bestemt plass ute, og når du bærer ut valpen neste gang bærer du den dit du la dopapiret med lukt på. DYTT ALDRI NESA I TISSET. Det er dyrplageri, som de ikke forstår noe av.
Er du litt flittig til å begynne med å går noen ganger for mye enn for lite blir de fort renslige. De er veldig raske til å sette seg ned når de kommer ut. Mine valper er vant til å gå  ut fra de  ca. 5 uker gamle alt etter frost og kulde. Du må vente til den er ferdig ute, den liker seg nok ikke alene der i mørket.

P.S. For de som røyker, er ikke dette en fin vane å få et røykfritt hjem, ta en blås ute mens du lufter hunden !!!

 

BITING I ALT OG ALLE.

Valpen klør mye i tennene --- og elsker å bite ... Menneskehender er myke og fine --- bukseben og skjørtekanter --- ankler og tøfler. Her må man gjøre klart med en gang --- at dette er forbudt.
Man sier NEI --- og gir valpen noe som er tillatt å bite i...
En god vane er at valpen har sine egne leker på golvet, disse må være tilgjengelig slik at dere kan drive byttelek om det måtte trenges. Valpens leker må den få lov å ødelegge så mye den bare vil, der må det aldri være FY eller NEI. 
Oksehudbein eller bare okseknoker og griseører er fine gnageting.

Valpen feller sine melketenner ved 4 - 5 måneders alderen. Da kan den bite ekstra mye, og ha dårlig matlyst. Følg med at alle tennene faller ut, ellers må dere få hjelp av veterinæren til å få ut de som det evt. ville bli sittende for lenge.
De gamle tennene som ikke faller ut kan forårsake skjev tannstilling for de nye.

 

PELSEN.

Valpen feller sin valpepels som oftest ved ca. 4 mnd. alderen, men mange  feller den ikke før de er1 -  1 1/2 år gammel. Den voksne hundens pels er dobbel, underulla er myk som bomull og overpelsen silkeaktig. Tibbenes såkalte løvemanke er utvokst på tispene ved ca. 1 års alderen og hos hannen ved ca. 1 1/2 års alderen. Hannen har mer pels og manke enn tispen har.

Tispen feller gjerne pelsen i forbindelse med løpetid, men hannen kan felle en gang i året eller hvert annet år. Det er veldig forskjellig innen rasen.
Det er lurt å børste dem ofte når de er i pelsfelling for å slippe toving.
Bading litt oftere under pelsfellingen kan være lurt da mister de fortere pelsen.
De lange hårene under og mellom  potene klippes vekk, da fester det seg ikke så mye   smuss og snø under beina,
mens det lange håret som er foran på labben skal være der, det er tibbens rasetrekk.
standarden anbefales kammer av type Spratts nr. 73 og 70.
Nr. 73 er fin til å ta bort smuss fra øyekrokene mens nr.70 er fin til hele kroppen. En grov og en fin kam er bra å ha. Av børste bruker jeg personlig en Mason Pearson børste.

Selv om det er en liten hund skal den behandles som om den var “kjempestor”.  Om den er miniatyr av størrelse må den ikke bli en utpreget fanghund som glefser etter alt som nærmer seg. Den har fått fire føtter som er beregnet til å GÅ på. Det første året går dere bare korte turer og helst gir den bare leketrening og mye miljøtrening blant folk og dyr ( som er snille). Når den blir større og voksen kan den følge deg på de turene du bare orker å gå.

 

MILJØTRENING.

Mange tror at det er viktigste er å holde valpen unna andre hunder til den er vaksinert i 3 mnd. alderen, og gjerne 3 - 4 uker etter vaksinasjonen også. Selvsagt skal man være forsiktig med valpen og forvisse seg om at hunder den skal omgåes er vaksinert. Men noe av det viktigste er nettopp at valpen får møte riktig mange hunder disse første månedene. HUSK det må være snille hunder --
som kan gi den lille valpen gode erfaringer, slik at den lærer at andre hunder er morsomme og glade lekekamerater.
Akkurat som valpen bør møte hunder av alle typer og størrelser, bør den også venne seg til mennesker av alle slags fasonger og årgang. La gjerne barn som kommer på besøk få gi den noe godt, men la aldri små barn være alene med valpen.
Det er utrolig hva barn kan finne på--- og konsekvensene kan bli katastrofale.

Når temperaturen tillater det   pleier jeg å ta mine valper med i bilen og venne dem til bilkjøring fra de er ca. 5 uker, da får de som oftest hilse på barn og voksne jeg møter.

 

BÅNDTRENING.

Det er viktig at valpen så fort som mulig lærer seg å gå i bånd. Halsebåndet klør og virker irriterende. Man starter gjerne treningen med å sette båndet på i korte perioder inne --- helst når valpen har det morsomt eller koselig, slik at den glemmer hele halsebåndet. Ute vil den i begynnelsen sette seg ned --- vri seg og klø. Vi lokker den med  --- bruk noe godt som lokkemiddel --- roser --- og prater med valpen hele tiden.  Dette utvider vi i tid når den aksepterer båndet.

Her har jeg også en egen vane som jeg mener kan gjøre valpen raskere fortrolig med å gå i bånd.
Når valpen blir født setter jeg på den en ulltråd med hver sin farge. Denne ulltråden   følger dem til levering, da er de blitt vant til å ha noe omkring halsen helt fra fødselen av. Når de da skal begynne å gå i bånd setter jeg på dem først litt mykt polyesterbånd. Når de har akseptert å gå tur i dette båndet går jeg over til utstillingsbånd som de må venne seg til. Hos meg fungerer dette veldig bra.

 

 

LØPETID.

Tispen får sin første løpetid omkring 8 - 15 måneders alderen. Men det er ikke uvanlig at de kan begynne tidligere alt fra 6 mnd. Tispen må da passes 24 TIMER I DØGNET, helst hele perioden mens hun blør. Å sette tispen ut i bånd mens hun løper MÅ DERE ALDRI GJØRE, da ber du om uønsket parring, og blandingsvalper. Det er alltid en løs hanne på ferde i et ubevoktet øyeblikk.

 

SÅ NOEN HELSERÅD TIL SLUTT.

Ta godt vare på hunden helse.  Jeg anbefaler dere å forsikre valpen i allefall det første året. Det kan bli dyrt etter hvert om du er riktig uheldig med akkurat din hund. Men lærer du å forstå signalene kan du slippe mange dyre veterinærregninger.  Gjør det som en regel , se bl.a over hundens ører , øyner, analkjertler osv. når den står på bordet.

Lukter det av ørene må de renses. Jeg pleier bruke ørerens på vattpinner å tørke bort all smuss som måtte sees. Fortsetter den å klø må den til veterinær.
Den kan få rennende øyne, som kan skylle tette tårekanaler, betennelse på innsiden av blinkhinden , øyehår osv. Tette tårekanaler MÅ STIKKES OPP AV VETERINÆR, øyehår må behandles av veterinær.
Bilkjøring om sommeren med åpne vinduer gir ofte rennende øyne, prøv å unngå det. Rennende øyner laget mørke flekker under øynene som skjemmer uttrykket, og samler seg gjerne bakterier i.
Begynner hunden å dra baken etter golvet kan det bety tette analkjertler, det må veterinæren hjelpe deg med å tømme ut. En god regel er sett en ormekur hver vår og høst på hunden.

Tennene må sees på ofte, gjør det til en vane å se etter når du steller pelsen. Det danner seg fort tannstein, denne må fjernes ellers råtner tennene. Som tidligere nevnt, løft leppa på en side om gangen og så foran. ( Det er slik dommeren ser på tennene )Den skal ikke gape eller glise men du skal se tennene. Følg med om alle melketenner faller ut, får dobbelsett vokse opp kan dette lage feil tannstilling. Tibbene kan få ganske rotete tenner foran så melketennene trenger ikke lage mer rot en nødvendig. Gi den nok å gnage på så ordner det meste seg.

Når valpen reiser fra meg har den fått fire ormekurer, er veterinær kontrollert og har fått sin første parvosprøyte og er ID-merket. Neste sprøyte CANLAN 4 gies omkring 12 ukers alderen. Etter den  trenger den ikke flere sprøyter før om et år.
Noen veterinærer vil anbefale en tredje sprøyte som skal være unødvendig. Etter revaksinasjon ved 1 år trenger de bare ny vaksine hvert annet eller tredje år.

Pass på at dere får kopi av øyenlysningen til foreldrene. Begge skal være kontroller for PRA når de brukes i avl. Det er en arvelig øyesykdom som må bekjempes å taes hensyn til i avlen. Den medfører at hunden kan bli blind fra 3 -4 års alderen.
PRA - kontroll ( øyenlysning) kan fås gjort på alle Norsk Kennel klub’s utstillinger og ellers mange  andre plasser i landet.
Kontroll skal være tatt FØR foreldredyret brukes i avl og hvert år så lenge den brukes i avl. Nå blir alle kjente tilfeller med PRA  offentliggjort, derfor er det nå vite hvilken hunder vi bør være obs på.
Det er ønskelig at alle hunder blir øyenlyste i voksen alder. Kontrollen utføres av veterinærer som er spesialuttdannet til dette og undersøkelsen  helt smertefri.  Det jobbes nå med å få gjennomført en såkalt DNA- test for å få vite hvilke valper som kan bære dette genet videre, men det er enda ikke ferdig utarbeidet.

En god klotang er like viktig å ha i huset som en negleklipper. Mens de er så små klipper jeg dem med en stor negleklipper , siden med klotang. Det kan virkelig være litt av et skuespill å få klørne klippet, men med trening kan den bli grei til det også. Klipp ofte og lite så slipper du å klippe for dypt.

Unngå å ta spasertur på asfalterte gater når det er varmest på  dagen, da fester det seg gjerne mye asfalt på labbene som er vanskelig å få bort.

Husk også en viktig ting bilen og hunden. Forlat ikke hunden i bilen om sommeren uten at du er sikker på at den har skikkelig lufting. Bilen blir fort en stekeovn. Altfor mange hunder har dødd slik. Selv om du setter bilen i skygge må det kontrolleres med jevne mellomrom om sola er kommet rundt akkurat dette hjørnet. Hunden kan ikke svette slik som vi så den dør av heteslag.

Bind heller aldri hunden i slepekroken på bilen, dere har sikkert alle lest om flere slike skrekkhistorier der hunden er slept hjel etter bilen. I en stresset situasjon med masete unger og varer og hva det en måtte være som ledet tankene bort kan din hund bli den neste som ender sitt liv bak bilen fast i slepekroken. Tenk de lidelsene den gjennomgår før den dør.

Hunden skal heller ikke stå ute i kalde biler, eller stå bundet ute i frost og skittvær. En hund som står ute i bånd dagen lang BLIR GNELDREBIKKJE OG KAN BLI AGGRESSIV, jeg anbefaler dere å lage dere en liten luftegård.
I dag får dere kjøpe fine kompostbinger på Plantasjen og andre steder der de selger bl.a blomster, disse er ypperlig til hundegårder for tibbene.

En pakke på 4 ledd ( ca. 1 meter hvert ledd gir deg 4 m. gjerde ) og  koster rundt 80,- til 100,- Kjøper dere to slike pakker og setter endene mot en vegg har dere en stor nok hundegård til tibben.
Vi tar disse grindene med på turer også så da har de luftegården med seg, og det blir enklere å lufte dem når de har sin kjente luftegård med.

Jeg pleier også kjøpe kasse til valpen å venne den gradvis til å like den. Det er en fin vane å få inn tidlig. Både på reiser og hjemme er det tider når en vil ha fred for hunden, da kan du putte den i kassa og den føler seg hjemme der.
Legg den i kassa for å sove når den er trøtt gjerne med et gnagebein. Til å begynne med står døra åpen --- etter som den blir trygg på kassa kan døra lukkes for kortere perioder  --- senere for lengre tid. Med denne vanen slipper du at den gjør galt når du forlater huset og dersom du skal på utstilling engang slipper hunden å gå til den er helt utslitt.

Vinteren kan være farlig med bl.a frostvæske. Får valpen i seg frostvæske dør den ganske fort da den er meget giftig.

Dette er bare noe råd og veiledning i første omgang. Håper de kan komme til nytte i fremtiden. Men det dukker sikkert opp ting som ikke er nevnt her, men da må dere ta kontakt med meg.
Så en viktig ting til slutt, vi har hatt valpen hos oss i 8 uker og den første tiden etter at den er reist fra oss savner vi den mye. I denne tiden håper vi at dere tar ofte kontakt med oss, spesielt de første ukene  til vi er sikker på at alt fungere som det skal.

Så står det bare igjen å ønske dere lykke til med valpen. Å HUSK VÆR SNILL MED VALPEN, også den har liv og følelser.

 

HILSEN OPPDRETTEREN