Siste utgave av rasestandaren for

TIBETANSK SPANIEL fra 1995.

BLINJE.jpg (482 bytes)

Tibetansk spaniel er en meget intelligent hund som stammer fra fjelltraktene i Tibet. De små hundene ble opprinnelig oppdrettet i klostrene og munkene satte meget stor pris på dem.Hundene ble brukt som utkikkshunder og varslet med bjeffing at besøkende var på vei. Denne egenskapen finner man fortsatt i rasen, og det er en utmerket familiehund som varsler når noe uvanlig inntreffer.Akkurat slik de lå på klostermurene i Tibet liker de ofte å klatre til en utkikkspunkt som f.eks. et vindu. Disse små hundene er ikke vakthunder i ordets forstand og skal derfor ikke vise aggresjon eller bite. De har en litt reservert holdning til fremmede, men vil akseptere deg som en del av familien når de har fått tid til å bli kjent med deg.

Vær oppmerksom på at når de blir bedømt liker de ikke å bli "overfalt" av dommeren, de vil heller ikke ha direkte øyekontakt med deg.

Tibetansk spaniel er vanligvis en sunn og frisk rase som ofte lever lenge. Det er ikke uvanlig at de er aktive og vitale til de er 15-16 år. De har tilpasset seg godt det behagelige livet i våre moderne hjem fra livet i klostrene hvor de måtte være sterke for å overleve.

De er kjærlige og naturlig nysgjerrige og vil vite alt som skjer, dette gjør at de ofte kjeder seg når de skal stå stille i en utstillingsring. Tibetansk spaniel liker å sitte/ligge på noe, og henter ofte selv noe mykt som f.eks. et kjøkkenhåndkle eller den rene klesvasken. Tibetansk spaniel er en meget glad og intelligent hund, men den er også meget uavhengig og vil selv bestemme når den vil samarbeide. En Tibetansk spaniel skal ha verdighet og stolt holdning, som antyder hvor mye den var verdsatt i Tibet av de mektige munkene, deres herrer.

Munkene solgte ikke hundene, men ga dem i gave til verdsatt venner.

Rasen trives med mye menneskelig kontakt og hundene bør aldri ikke skilles fra sine eiere over lengre tid. Du kan ikke dominere en Tibetansk spaniel og er du eieren av en bør du ikke vente absolutt lydighet. SKAL DU HA EN LYDIGHETSCHAMPION BØR DU VELGE EN ANDEN RASE,men tibben gir deg utfordring og spenning i hverdagen. Bare det bør oppleves!!!

HELHETSINNTRYKK.

Tibetansk spaniel skal være en liten, aktiv og årvåken hund. Konturen skal gi et vel balansert inntrykk, og kroppslengden skal være noe lenger enn mankehøyden. Den skal være glad og selvsikker, meget intelligent, men noe reservert overfor fremmede. Temperament skal være våkent, den er lojal men avhengig.

TIBETANSK SPANIEL ASSOCIATION.

Denne beskrivelsen er kun en rettledning. Ved bedømmelse må man ha helt klart for seg hvordan en typisk Tibetansk spaniel skal se ut. Når vi ser på en tibbe bør vi forsøke å finne en nysgjerrig/årvåken hund som viser interessere for alt omkring seg, og som har det orientalske uttrykket som er typisk for rasen.En tibbe skal ikke være overdrevet på noen måte, verken i vekt, størrelse elle pels. Det er meget viktig å se på helhetsbildet av hunden og forsikre seg om at det finnes tilstrekkelig med dagslys under den.

HODET.

Hodet skal være lite i forhold til kroppen, og bæres stolt. Det skal være maskulint hos hannhunden, men ikke grovt. Skallen skal være lett hvelvet og passelig bred og lang. Stoppen skal være moderat markert. Snutepartiet skal være middels langt, stumpt med tykke fyldige overlepper og uten rynker. Haken skal være passelig bred og dyp. Svart nesebrusk er å foretrekke.

 ØYNE.

Øynene skal være mørkebrune, ovale, skinnende og uttrykksfulle av middels størrelse. De skal være plassert godt fra hverandre men være fremoverrettede. Øyenlokksrennene (eye line) skal være sort.

 ØRER.

Ørene skal være av middels størrelse, hengende og riktig dekket med pels på den voksne hunden. Det er ønskelig at de bæres så vidt over skalletaket, men de må ikke være lette og luftige. Store, tunge og lavt ansatte ører er utypisk.

BITT.

Lett underbitt. Tennene skal være jevnt plassert og underkjeven bred med god plass mellom hjørnetennene. Fult tannantall er ønskelig. Tennene eller tungen må ikke sees når munnen er lukket.

HALS.

Halsen skal være passelig kort, sterk og vel ansatt. Den skal være dekket av man eller "sjal" av lengre pels, som er mer fremtredende hos hanhunder enn hos tisper.

KROPP.

Lengden målt fra bryst til halesatsen skal være noe lenger enn mankehøyden. Brystkassen skal være velutviklet. Ryggen skal være rett, ikke krummes.

FORLEMMER.

Moderat benstamme . Underarmens ben er litt buet med faste albuer som sitter godt inn til kroppen. Skuldrene skal være velplasserte.

BAKLEMMER.

Baklemmene skal være velbygde og sterke. Hasene skal være lavt ansatte og parallelle sett bakfra. Knærne skal være moderat viklet.

POTER.

Små og velformete harepoter med frynser mellom tærne. Frynsene er ofte noe lengere enn poten. Runde kattepoter er uønsket.

HALE.

Halen skal være høyt ansatt, og rikelig dekket med lang pels. Den skal bæres i en glad bue innover ryggen under bevegelse. ( I stående kan halen bæres hengende).

BEVEGELSE:

Bevegelsene skal være kvikke, frie , ledige og parallelle.

PELS.

Pelsen skal være silkeaktig i strukturen. Glatt i ansiktet og på fremsiden av bena. Den skal være av moderat lenge på kroppen og flatt til liggende. Underpelsen skal være fin og tett. Ørene og bakbena skal ha bra med frynser.Halen og baksiden av lårene skal være godt dekket med lang pels. Kroppen må ikke være overpelset. Tispen har gjerne mindre pels og man enn hanhunder.

FARGE.

Alle farger og kombinasjoner av farger er tillatt.

STØRRELSE.

Mankehøyden skal være rundt 25,5 cm.

VEKT.

Ideell vekt er 4,1 - 6,8 kg